Sist onsdag hadde TV2s debattsatsning Landstinget premiere. Blant dem som kom i fokus var Eidsvoll Venstres leder og representant i kommunestyret, Knut Bakkehaug.

Publikum ble sluppet inn i salen, slik at vi skulle bli kjent med programlederen, Arill Riise, i tilfelle vi ikke har sett på Frokost-TV-sendingene til kanalen. Teknikerne måtte også få testet lys og lyd, øvet seg på intro, og trenet publikum i å klappe på kommando. Nedenfor stolen lå et vanlig A4-ark, samt et spørsmålsark trykket på kartong, i A5-format. Det var plass til to spørsmål.

Da redaksjonen var fornøyd med opplæring og testing ble vi kommandert ut igjen. og spørsmålskortene skulle vi levere ved utgangen. En egen liten bunke for dem som ikke hadde skrevet noe. 250 personer i salen ville gi maksimalt 500 spørsmål å velge blant. Hvor mange ville det bli plass til i en times sending, med fem personer i panelet – som kanskje alle skulle kommentere hvert spørsmål? Ikke så mange.

Efter en stund kom den blide damen som hadde gitt oss de første praktiske beskjeden inne i salen, og fortalte at hun ville rope opp de 10 som skulle få anledning til å stille spørsmål. 10 av 500, altså.

Blant de 10 som skulle inn var Knut Bakkehaug, leder i Eidsvoll Venstre, og kommunestyrerepresentant efter sist valg. Han hadde forberedt et spørsmål til Siv Jensen. Han ville spørre om det ikke er i FrPs egeninteresse med arbeidsinnvandring. Når nordmenn begynner å jobbe senere, pensjonerer seg tidligere, og jobber mindre når de først jobber – er vi ikke da avhengige av arbeidsinnvandring? Spesielt med tanke på den voldsomme satsningen FrP vil ha i offentlig sektor – f.eks på helse.

Knut Bakkehaug slapp til, med det eneste spørsmålet med internasjonalt tilsnitt i dette programmet; med et helt annet spørsmål – om hvorfor har Gahr Støre så tydelig forhåndsvarslet at norsk boikott av åpningsseremonien er uaktuelt, og dermed gitt fra seg et viktig våpen overfor makthavere i Beijing?

Programlederen forsøkte å ta SV-lederen til inntekt for Støres holdning, noe Kristin Halvorsen vegret seg for. Men ingen i panelet mente boikott var aktuelt nå. Og ingen ville fraskrive seg muligheten til å ta ibruk virkemiddelet nærmere åpningen 08.august.

Bakkehaug fikk også markert seg i spørsmålet om utenlandske flagg har noen plass i 17.mai-toget. Han påpekte ganske korrekt at det ikke er flagget vi feirer på dene dagen, men Grunnloven. Noe må mangle i skoleundervisningen når en ung person kan stille et slikt spørsmål, uten å vite at flaggets utforming ble vedtatt av Stortinget først i 1821, efter en konkurranse.

Lokale anmeldelser av programmet kom i både Eidsdvoll blad og Romerikes blad.

En av TV2s egne har blogget om sendingen.

Min egen beskrivelse av sendingen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hans Arvid Øberg fortsetter sitt korstog mot de to høyrepolitikerne Tone W. Trøen og Jorunn Mathiesen. Man skulle tro at det forelå en stor og mørk konspirasjon gjemt i rådhusets bakre gemakker, muligens med forgreninger til visse miljøer med adelig arv og trekk. Her sauses ansettelsesforhold, slektskap, folkevalgte verv og masse annet sammen til en stor røre. Utenforstående må for lengst være hektet av sakens realiteter. Er hensikten å få folk til å tenke ”ingen røyk uten ild” og lignende, slik at de nevnte representantene utsettes for så konstant mistenkeliggjøring at det skal gå ut over deres generelle politiske virke? I så fall grenser Øbergs stadige utfall til mobbing. Mobbing er et stygt fenomen som virker umulig å bekjempe. Ofte ender det med at den som blir mobbet rømmer, mens mobberen står igjen. Det burde være motsatt.

Hva vi lurer på, er: Hva viHar Øberg flere med seg i denne mistenkeliggjøringen av sine medfolkevalgte? Er for eksempel hans nye politiske og organisatoriske plattform Eidsvoll Demokratiske Bygdeliste enig i angrepene? Og hva med Kulturstyret? Øberg er jo leder der, og de konkrete sakene han bruker som fikenblad for angrepene har jo med kultur å gjøre. Tror vi. Er kulturstyret enig i at det fortsatt skal reises tvil om habiliteten til disse to folkevalgte? En avklaring fra henholdsvis Bygdelista og Kulturstyret kunne være nyttig – slik at folk får vite om korstoget består av én ridder.

Hvem som helst som føler seg inhabil kan be om å få sin habilitet vurdert. Eller andre i samme organ kan gjøre det. Med andre ord kunne Øberg både i kulturstyre og kommunestyre be om å få vurdert habiliteten til de to han til stadighet angriper og mistenkeliggjør. Ja, han kunne gjort mer; hvis disse var vurdert habile, og deres stemmegivning hadde avgjørende virkning på vedtaket i saken kunne Øberg bedt om legalitetskontroll. Da ville han fått avklart spørsmålet en gang for alle.

Venstre er partiet for åpenhet og innsyn i politiske prosesser og offentlig forvaltning. Både for å kikke makthaverne i kortene, og for å forebygge mistillit til demokratiet. Når det er så enkelt å få avklart spørsmål om habilitet bør virkemidlene brukes når situasjonen oppstår, istedenfor å slenge rundt seg med påstander i det offentlige rom som kan virke sterkt diskrediterende på den det gjelder.

Det virker som om Øberg ikke er interessert i en avklaring rundt Trøen og Jorunn Mathiesens habilitet. Uten denne kan han nemlig fortsette sitt korstog i lokalavisen. Det er mulig Øberg tror han rammer Høyrepolitikerne med sine stadige utfall, men sannheten er at hele lokaldemokratiet i Eidsvoll risikerer å bli rammet av generell mistillit. Øberg ønsker sikkert ikke noe slikt, men dét kan bli resultatet. Hvorfor kan man ikke få de nødvendige avklaringer, og så gå videre med viktige beslutninger for sine naboers og sambygdingers daglige liv? Er det virkelig så lite å ta seg til i Eidsvollspolitikken at man kan fortsette å sende ut politiske stinkbomber rettet mot enkeltpersoner?

Vi ser frem til en avklaring, både fra kulturstyret, Bygdelista – og Øberg selv.

Knut Bakkehaug, leder Eidsvoll VenstrePer Aage Pleym Christensen(Innlegget sto på trykk i Eidsvoll Ullensaker blad 14.04 2008).

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Årsmøtet i Eidsvoll Venstre gir sin støtte til arbeidet Eidsvoll Venstres kommunestyregruppe har gjort for å skape et bredt ikke-sosialistisk alternativ til det sittende styringsudyktige flertallet i kommunestyret. Årsmøtet mener dette arbeidet må fortsette frem mot kommunestyrevalget i 2011.

(årsmøteresolusjon vedtatt på årsmøtet 28.01 2008)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Retten til privatliv, og til ikke å bli overvåket av myndighetene – uten at det foreligger en rettslig kjennelse, basert på konkret mistanke – burde være en selvfølge i et fritt og demokratisk samfunn. Selv i et høyteknologisk samfunn som det norske bør det være mulig å leve et sporløst liv. Som lovlydige borgere forventer vi at staten ikke pålegger tele- og internettoperatører å lagre detaljert informasjon over lang tid. Som borger ønsker jeg å føle meg trygg på at staten ikke lagrer detaljinformasjon om meg i ulike registre, som uten min viten og vilje kan kobles sammen, og brukes i en detaljert og nærmest helhetlig kartlegging

EU-direktiv 2006/24/EF om datalagring kan bli en del av norsk lov i løpet av de nærmeste par årene. Direktivet pålegger teleselskap å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og hvor det blir ringt fra. De samme opplysningene skal lagres for tekstmeldinger. Internettilbydere får pålegg om å lagre informasjon om involverte IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsender og mottaker for all e-post, samt geografisk lokalisering. Selve innholdet lagres ikke, men all data om trafikken skal lagres i opptil to år.

Selv om det er først og fremst de lovlydige borgerne som blir rammet, er det også viktig å understreke at politiet i dag har mulighet til å “fryse” trafikkdata fra mistenkte personer. Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe – i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden – er et alvorlig brudd mot det grunnleggende liberale rettsprinsippet om at man er “uskyldig inntil det motsatte er bevist”.

Tenk deg at det står en myndighetsperson ved postkassen din hver dag. Han registrerer all posten din. Hvem som er avsender, når den er sendt, hvor den kommer fra og hvor stort omfang den har. All informasjonen som nedtegnes, legges i en database og lagres for et tidsrom av 6–24 måneder. Hadde du syntes det var ok? Du hadde sannsynligvis blitt fly forbanna og bedt vedkommende forsvinne til et vesentlig varmere strøk.

Men når myndighetene gjør det samme med e-posten din og i tillegg lagrer all informasjon om hvem du ringer til, hvor lenge samtalen varte, hvor mobiltelefonen din befant seg da du ringte og hvor mottakeren av samtalen befant seg. Og gjør det samme med alle SMSene og MMSene dine.

Samtlige personvernmyndigheter innenfor EØS-området har for lengst påpekt at lagringsdirektivet frontkolliderer med Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privat sfære.

Personvernet kan aldri bli bra nok – men i Norge er det allerede for dårlig. Skal vi akseptere at det svekkes ytterligere?

Nei, naturligvis ikke!

I bunn og grunn er det bare én måte å stanse direktivet på: Nekte å ta det inn i norsk lovverk. Det vil samtidig sette EØS-avtalen i fare, og true andre vitale norske interesser. Spørsmålet er om ikke denne saken er av så avgjørende prinsipiell art at alle må foreta en grundig sjeleransakelse, og finne ut om ikke grensen bør gå her.

Eidsvoll Venstres årsmøte, samlet på den internasjonale personverndagen, oppfordrer regjeringen til ikke å gjøre EUs datalagringsdirektiv til en del av norsk lov, enten ved å legge ned veto mot dette direktivet – eller ved å la være å gjøre det til en del av norsk lov. Om ingen annen sak er viktig nok til å legge ned veto, så er dette saken.

(resolusjon vedtatt på årsmøtet i Eidsvoll Venstre, 28.januar 2008)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eidsvoll Venstre avholdt årsmøte 28.januar, som er Venstres stiftelsesdato og samtidig Den internasjonale personverndagen.

Det ble valgt nytt styre i lokallaget:

Knut Bakkehaug ble gjenvalgt som leder. Som styremedlemmer ble valgt Marte Enerud Risbø, Thomas Nilsen, Christine Meklenborg Salvesen og Kristin Ringsby.

 Årsmøtet vedtok 3 resolusjoner; mot datalagringsdirektivet, for å senke grensen til skoleskyss til 2 km for de som slutter skoledagen tidlig, og en støtte til kommunestyregruppens arbeid for å skape et bredt ikke-sosialistisk alternativ til dagens røde flertall (teksten til resolusjonene blir lagt ut senere).

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Venstre har vært utenfor Eidsvoll kommunestyre i 12 år. I september kom vi inn, fikk 2.varamannsplass til formannskapet (og har allerede møtt).

I desember skulle kommunens budsjett for 2008 vedtas. Det nye flertallet, Ap, SV, SP og Bygdelisten klarte ikke å bli enige – og SV laget sitt eget budsjettforslag, finansiert med eiendomsskatt.

Nettopp eiendomsskatt kan ha medvirket til at SV mistet 2/3 av sin gruppe ved valget i høst. Ingen andre partier er enige med SV om å innføre eiendomsskatt, så hvorfor partiet forsøkte seg med et politisk harakiri av denne karakter er ikke godt å si.

Dette gav Venstre, Pensjonistpartiet og KrF muligheten til å påvirke budsjettet, og danne flertall. Problemet var at budsjettforslaget til flertallet av flertallet ikke var kjent før kommunestyremøtet. Dermed var det ikke lett å komme med gode innspill/endringsforslag.

Det ble likevel slik at vi fikk gjennomslag for 100 000 kr ekstra til SFO, for å få gjeninnført en fleksibel ordning. I tillegg ble rådmannens forslag til kutt i barnevernet fjernet (dette utgjorde 200 000 kr).

Det var ikke store endringer, men når enigheten kom i selve det avgjørende kommunestyremøtet kunne man kanskje ikke ventet mer.

I eftertid ser Venstres kommunestyrerepresentant Knut Bakkehaug at man i tillegg burde forsøkt å redusere kuttet til barnehavesektoren, samt å redusere kuttet til hjemmesykepleien.

Forøvrig kan vi opplyse at resten av opposisjonen gjorde følgende:

FrP meldte seg helt ut av debatten, ved ikke å fremme noen tallforslag til budsjettet overhodet, men 11 verbale forslag. FrPs gruppeleder Kjersti Almåsvold Mo mente at kommunen kunne effektivisere/rasjonalisere 15 – 28%. Men altså uten å synliggjøre hvordan.

Høyre brukte det som vanligvis er sosialistenes metode: Sette opp utgiftssiden (ønskelisten) først, og så øke anslaget for skatteinntekter. I tillegg skulle de selge Søndre Samfund, og hadde prisen klar: 5 mill kr.

Til tross for at Venstres representant debuterte som folkevalgt ved årets valg, er han lite imponert over prosessen rundt vedtak av budsjett for 2008.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som kjent kom Venstre efter 12 år inn igjen i Eidsvoll kommunestyret ved valget i september.

Efter mye om og men dannet Ap, SV, SP og EDB (Bygdelisten) flertall, og samarbeidet om konstitueringen. H og FrP fikk plasser i formannskap, råd og utvalg på egen kjøl.

 Venstre, KrF og PP har alle 1 representant hver. Gjennom et samarbeid tok disse 3 partiene siste plass i formannskapet og alle 4 hovedutvalg. Venstre fikk denne uttellingen gjennom samarbeidet:

Formannskapet: Knut Bakkehaug er 2.vara for KrFs representant Tord Langmoen. Pensjonistpartiet har 1.vara. Formannskapet har 11 medlemmer.

Hovedutvalg for skole og barnehave: Knut Bakkehaug er medlem. Christine Meklenborg Salvesen er 3.vara.

Hovedutvalg for teknisk sektor: Kristin Ringsby er medlem. Christine Meklenborg Salvesen er 3.vara.

Hovedutvalg for helse/sosial: Pensjonistpartiet har fast plass. Marte Enerud Risbø er 2.vara, for Venstre.

Hovedutvalg for kultur: Her er ikke Venstre med, heller ikke som vara.

KrF har ingen faste plasser i hovedutvalgene, fordi partiet fikk den faste plassen i formannskapet.

Oversikten over fordelingen mellom partier og hvilke personer fra de ulike partiene som er oppnevnt, finner du her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da det nye kommunestyret kom sammen for første gang etter valget, fant Venstre det naturlig å kommentere valgutfallet, forhandlingene på ikke-sosialistisk side som led sammenbrudd, og etableringen av et flertall på venstresiden. Vi fikk aldri sjansen, fordi forsøket på en konstitueringsdebatt ble avskåret av den nyvalgte ordføreren.

Innlegget vi ønsket å holde fra kommunestyret blir derfor gjengitt her:

20 år etter at Venstre sist fikk en representant innvalgt på egen liste er vi tilbake i Eidsvoll kommunestyre. Dette er et resultat av hardt lagarbeid og klar og tydelig profilering over lang tid. Slik én svale ikke gjør noen sommer gir ikke én representant noen revolusjon. At Venstre igjen er tilbake i arenaen istedenfor å sitte på tribunen, føles godt. Vi skal gjøre vårt til at velgerne også sitter med en slik følelse når regnskapets time kommer om fire år.

Det kan ikke pekes på enkeltsaker som engasjerte velgerne i Eidsvoll i en slik grad at det kan forklare en 5% økning i valgdeltagelsen. Da er det naturlig å oppfatte økningen som et klart ønske om skifte av både lederskap og politisk kurs i Eidsvoll. Venstre var veldig tydelige på hva vi ønsket med dette valget: Å unngå Ap-ordfører, og bidra til å skape et stabilt flertall for en annen politikk. Vi er overbevist om at vår klare tale om disse målene bidro til at velgerne gav Venstre en plass i kommunestyret.

La meg presisere at vårt ønske om å unngå Ap-ordfører ikke betyr at vi har noe imot Ap som parti. Det finnes mål som er større og viktigere en mest mulig maksimering av egen partigevinst. Et slikt mål er vilkårene for lokaldemokratiet. Venstre skulle ønske at også andre partier som påstår å ha omsorg for lokaldemokratiet har andre mål enn ordførertaburetten.

Det er naturlig å kommentere hva vi (og andre) har gjort for å virkeliggjøre målene, etter valget. Vi beklager at det ikke-sosialistiske flertallet velgerne har stemt inn i Eidsvoll kommunestyre ikke viser seg i valget av ordfører og varaordfører. Venstre har gjort sitt for å få det til.

Selv om det kan gjøre vondt å få denne beskjeden, mener vi det er nødvendig å si følgende: FrP må bære hovedansvaret for at det ikke blir skifte av mannskap og politikk i Eidsvoll ved denne korsveien.

Når partiet bruker sin mektigste ikke-politiker til å forhandle, er det overraskende at enkle fakta om valget og kommunestyrets sammensetning ikke har sunket inn hos FrP eller Geir Almåsvold Mo:

Partier og grupperinger som mønstrer 20 representanter sa seg villige til å bidra til skifte. Når 13 av disse peker på Høyres ordførerkandidat, er det ikke innlysende at FrP skal ha ordføreren. FrP er størst i stemmetall, men ikke på borgerlig side i kommunestyret. Der er Høyre like store. Høyre gikk mest fram ved valget, og partiets ordførerkandidat har mange tilleggsstemmer fra andre partiers velgere. FrPs kandidat(er) har knapt støtte utenfor partiets egne velgere. Når H og FrP trenger de 6 andre representantene, kan ikke disse to partiene gjøre opp seg imellom. Det er rett og slett umusikalsk å ikke gi de andre partienes velgere og 6 representanter noen stemme i ordførervalget.

Man kan like eller la være, men Bygdelista sitter på vippen. Da kan man ikke fordele verv og posisjoner ut i fra ren matematikk. Man må gi noe ekstra. Det har venstresiden skjønt, men ikke FrP.

 Venstre vil forholde seg til FrP som til de andre partiene, fra sak til sak. FrP burde være glade for at Venstre (og KrF) ville bidra til en politisk plattform, som inkluderer FrP. Dét er ingen selvfølge.   Venstre opplevde Bygdelista som ryddig i sin håndtering av forhandlingene med den ikke sosialistiske siden om ordfører/varaordfører og en felles politisk plattform. Fra folkestyrets spede begynnelse i 1814 til i dag går det et viktig skille ved 1884. Før dette ble enkeltrepresentanter valgt som sto til ansvar overfor sine velgere. Det antas at de da også klargjorde sin posisjon gjennom valgkamp. Etter 1884 er det partiene som står til ansvar, via sine representanter. Men Bygdelista kan ikke plasseres i noen tradisjon fra verken før eller etter 1884. Representantene kan ikke forpliktes som gruppe, og den enkelte representant har ikke klargjort sin posisjon.  

De borgerlige vant flertallet men skuslet bort muligheten velgerne ga oss.

Venstre vil jobbe for at skiftet som ikke kom nå, kommer om fire år. I fireårsperioden vil Venstre bidra til å synliggjøre at en annen politisk kurs er mulig, og jobbe for kompromisser som inkluderer flest mulig av partiene i opposisjon. Skal et skifte bli mulig i 2011 er det nødvendig å legge til side personlig prestisje, og se framover. Politikk er det muliges kunst. Da må man ikke starte med å gjøre seg umulig. Verken når det gjelder politikk eller matematikk.

Venstre vil til slutt peke på noen konkrete politiske saker.

Venstre har i den perioden vi ikke var innvalgt i kommunestyret synliggjort uenighet i kommunestyrets vedtak om beregning av tid i SFO og i forhold til ordningen med kildesortering og redusert tømmefrekvens. Disse sakene vil Venstre ta opp til ny behandling.

Venstre vil bidra til en grundig gjennomgang av sikkerheten på skoleveiene i Eidsvoll. Videre ønsker Venstre at det gjennomføres forsøk med heldagsskole etter modell fra Asak Skole i Skedsmo, og at Eidsvoll kommune i størst mulig grad gir skolene lokalt frihet til å styre egen økonomi.   

Venstre vil også se på muligheten for å innføre åremålsstillinger for ledere i kommunen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ap, SV, SP og Bygdelista sørget for å få valgt Terje Teslo (SP) som ordfører, og Bjørn Erik Hjort (Ap) som varaordfører. Disse to fikk 18 stemmer. Høyres Tone Trøenble foreslått som ordfører, og fikk 10 stemmer, fra V, KrF og PP i tillegg til Høyre. FrP spurte først om det forelå en skriftlig avtale. Da Hjort bekreftet dette, valgte FrP å stemme blankt både på ordfører og varaordfører. Dermed ble splittelsen på ikke-sosialistisk side synliggjort nok en gang.

Etter ordførervalget gikk media fra møtet.

 Ved varaordførervalget ble KrFs Tord Langmoen motkandidat til Aps Hjort. Langmoen fikk 10 stemmer.

Formannskapet ble valgt ved såkalt avtalevalg. Forsøk på debatt om forhandlingene på ikke-sosialistisk side etter valget, ble avskåret. Flertallet har 6, opposisjonen 5 (H 2, FrP 2, KrF 1). FrP stemte mot utvidelsen fra 9 til 11 medlemmer.

Ved valget på delegater til Kommunenes Sentralforbund fikk flertallet 2, og H 1. FrP foreslo loddtrekning fordi H og FrP har like mange i kommunestyret. Men valget ble likevel gjennomført som såkalt avtalevalg.

 Det ble også nedsatt en valgkomite for kandidater til råd og utvalg. Et nytt kommunestyremøte vil snart bli avholdt for å få valgt medlemmer av diverse råd og utvalg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er det kvinnene eller velgerne det er noe i veien med når kommunestyrene fylles opp av menn? 

Eidsvoll Ullensaker blad har i flere artikler rettet søkelyset mot det faktum at det fremdeles er menn som dominerer i lokalpolitikken. Mandag 17. oktober fremgår det at Venstre er verstingen på Øvre Romerike. Av ti kommunestyrerepresentanter er bare én kvinne, noe som gir partiet en kvinneandel på ti prosent. Nå kan dette naturligvis avfeies med at utvalget er lite og vel så mye reflekterer at Venstres førstekandidater var menn, og at partiet ikke har fått så mange inn i hvert enkelt kommunestyre. Kan hende ville bildet vært et helt annet om vi hadde fått to representanter i alle kommunene – men dette er rene spekulasjoner. Sikkert er det i hvert fall at i Eidsvoll er partiets tre første vararepresentanter kvinner!

Lav kvinneandel er naturligvis ikke noe vi er stolt av. Men på veien mot et kommunestyret finnes det to hindringer: nominasjonen og valget. Jeg kan bare snakke for Eidsvoll Venstre. Vi hadde en grundig prosess hvor vi kontaktet flere av våre medlemmer med spørsmål om de ønsket seg en kumulert plass. Allerede i denne runden ble det klart at ingen av våre kvinnelige aktive – undertegnede inkludert – ønsket en slik posisjon. Vi kom derfor frem til at det mest redelige var å ha én kumulert. Å kumulere to menn på topp var uaktuelt. De øvrige på listen ble plassert i alfabetisk rekkefølge for å signalisere til velgerne at det var de som skulle avgjøre og ikke vårt nominasjonsmøte.

Det store spørsmålet er selvfølgelig hvorfor vi kvinner takker nei til å ta på oss så ansvarstunge verv. Trolig ligger mye av svaret i systemet og i de rollene vi er sosialisert inn i. Alle tidsbruksundersøkelser viser at kvinnene bruker mer tid på familien og i hjemmet. De prioriterer å være sammen med de nærmeste når de har fri. Dermed er det selve tidsbruken i forbindelse med et verv som gjør det lite attraktivt å gå aktivt inn i politikken. I en ideell verden burde dette naturligvis være et like stort problem for småbarnsfedre som for -mødre, men her forteller undersøkelsene oss at det fremdeles er en forskjell.

Hva kan så gjøres? Når kommunestyremøtene begynner klokken 18, vet alle småbarnsforeldre at det kolliderer med barne-tv, kveldsmat og legging. Selv er jeg med i flere foreninger, men ingen som har møtestart vesentlig før klokken 20. På den måten rekker jeg både å være mor og å være engasjert. En løsning er å legge møtene til dagtid, en annen å begynne senere på kvelden. Da jeg var aktiv i studentpolitikken, klarte vi å få kuttet ned på møtetiden ved å legge opp strenge tidsskjemaer og å korte ned på innleggene. Uten at noe av den politiske debatten ble skadelidende. Kanskje er dette også noe for kommunestyrene?

Men selv om partiene får like mange kvinner som menn i toppen, er dette ingen garanti for å få opp kvinneandelen i kommunestyrene. Til syvende og sist bestemmer velgerne. Og når menn blir kumulert forbi kvinner, speiler dette trolig dypere, kulturelle strukturer og tenkemåter. «Alle» vet at en kvinne med meninger er en heks, en mann med meninger er bare myndig. At disse holdningene eksisterer i beste velgående, forteller at vi fremdeles har et stykke igjen i likestillingsarbeidet. Et kommunestyre bør representere alle beboerne i kommunen – kvinner, menn, unge, gamle, funksjonshemmede, funksjonærer, bønder, studenter og småbarnsforeldre. Og gjerne et par hekser.

Christine M. Salvesen

Venstres første vara til kommunestyret i Eidsvoll

(innlegget sto på trykk i EUB 24.09 2007)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende